Spiser labradoren din ustanselig? Vitenskapen har funnet et overraskende svar (Foto: Shridhar Dixit/Unsplash)
Ifølge en ny studie, hvis labradoren din ser ut til å være sulten hele tiden, kan det være fordi den faktisk er det.
Tidligere forskning har vist at omtrent 25% av labradorer bærer en genetisk mutasjon som er assosiert med fedme hos andre dyr. Nylig oppdaget forskere at hunder med denne mutasjonen føler seg sultnere mellom måltidene og forbrenner mindre energi enn andre.
“Det vi ser i hundene er at de mottar dette molekylære hungersignalet. Som et resultat prøver de å spise mer og redusere energiforbruket”, forklarte Eleanor Raffan, veterinær og genetiker ved University of Cambridge og medforfatter av den nye artikkelen, publisert 6. mars i Science Advances.
I den nye studien ønsket Raffan og hennes kolleger å forstå hvordan mutasjonen, som påvirker et gen kalt pro-opiomelanokortin (POMC), påvirker livene til hunder som bærer den.
De rekrutterte titalls hundeeiere i Storbritannia som var villige til å delta i en rekke eksperimenter. Det første, kalt “pølse i en boks”-testen, tok labradorene til laboratoriet omtrent tre timer etter at hundene hadde spist frokost.
Forskerne viste hver hund en pølse og låste den inne i en plastboks med hull slik at hunden kunne lukte den, men ikke spise godbiten. Deretter observerte de hvordan hundene interagerte med boksen og hvor lenge.
De fant ut at hunder med POMC-genmutasjonen var mer fokusert på pølseboksen, og tilbrakte omtrent dobbelt så mye tid på å interagere med den. Deretter ba de også hundeeierne om å gjennomføre et eksperiment hjemme.
I denne øvelsen ble frokosten et alt-du-kan-spise-buffet, der hundene ble gitt en ny boks med mat hver 20. minutt til de sluttet å spise, kastet opp eller nådde eksperimentets maksimale grense på omtrent 3 kg mat.
I gjennomsnitt spiste alle hundene, enten de hadde normale POMC-gener eller ikke, omtrent to kilo mat, noe som er “en enorm mengde”, ifølge Raffan. Men, hunder med POMC-genmutasjonen spiste litt mer, og hunder uten mutasjonen var mer sannsynlig å avslutte eksperimentet med å kaste opp.
Resultatet antyder at mutasjonen ikke gjør en forskjell i hvor raskt hundene føler seg mette. Det større fokuset på mat fra gruppen med POMC-genmutasjonen antyder imidlertid at disse hundene ville fortsette å søke etter mer mat hvis den ikke var foran dem.
I et annet eksperiment fastslo forskerne også at hunder med POMC-mutasjonen brukte mindre energi enn deres motstykker. Samlet viser eksperimentene den komplekse måten mutasjonen påvirker en hunds hjerne og kropp på.
Ifølge Raffan får POMC-genmutasjonen dem til å ønske mer mat uten å faktisk få dem til å like en bestemt mat mer eller trenge mer mat for å føle seg mette. Samtidig gjør det at de forbrenner mat saktere.
“De lider av en slags dobbelt ulempe: de spiser mer og forbrenner færre kalorier, noe som betyr at de er disponert for fedme fra begge retninger”, forklarte Raffan. Hunder med mutasjonen kan opprettholde en sunn vekt, men de trenger eierens hjelp for å gjøre det.
